Hva med å starte ordentlig med introduksjon. Når jeg leser andres blogger er jeg veldig glad i å lese innlegg om hvem de er og bli bedre kjent med personen bak tastaturet, så la oss begynne.

1. Mine kallenavn er; 
Helt fra jeg har vært liten har mamma og pappa kalt meg Mallis. Vennene mine har ikke hatt noe særlig kallenavn for meg utenom det, Malene er ikke et lett navn å lage kallenavn ut fra. 
Hadde en kompis som kalte meg Malla eller no, men det likte jeg ikke, så det ble det fort slutt på 😂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min mamma og meg <3

2. Min barndomsdrøm er; Min barndomsdrøm var å bli journalist. Ikke en tb.no journalist, men et sånt menneske du så på filmene. Bo i New York og skrive viktige, store saker. Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, det er nok også derfor jeg hadde så mange blogger når jeg var liten, og ønsket å begynne igjen. Å skrive, og tømme hode er terapi for meg.

Tatoverte faktisk «kjærlighet» på ribbeina mine i 2019, for å huske å ha kjærlighet til meg selv når jeg står i speilet 💓

5. Om jeg er i dårlig humør hjelper alltid; 
Ille å si det, men jeg elsker å dra på shopping, eller nettshopping når jeg er i dårlig humør. Helst nettshopping, det gir meg endorfiner. Går jeg i en butikk og kjøper noe, glemmer jeg aldri hvorfor jeg var i dårlig humør. Det dårlige minnet setter seg liksom i det jeg kjøper, så jeg kan aldri kjøpe noe til huset eller klær om jeg skal shoppe i butikker når jeg er i dårlig humør 🛍️
 Når Home&Cottage fortsatt var en butikk, elsket jeg å dra dit og bare se. Jeg elsker cottage vibe, hytte, kos.

6. Mitt hemmelig talent er:
Jeg kan danse med øyenbryna som en bølge?? Gir det mening? 😂

7. Noe jeg ser fram til: Bli ferdig med første etasje i huset. Vi kjøpte hus nå i Juni og har flyttet inn. Det er mye som er på plass, men jeg gleder meg så til tepper, kommoder, skjenker, vitrineskap er på plass så det føles ordentlig hjemme ❤️

8. En låt som alltid får meg ut på dansegulvet; Come on Eileen av Dexys Midnight Runners. Den får meg kanskje ikke heeelt ut på dansegulvet, men jeg blir sååå glad av den sangen. Jeg kan danse rundt hjemme til den, synge den høyt i bilen og smile masse 💓

9. Det her gjør meg veldig sint;

Negative folk, som ikke ser løsninger. Jeg kan bli skikkelig irritert om jeg for eksempler foreslår noe, enten på jobb eller her hjemme (😂) også får jeg en sånn «aaah det blir mye jobb» eller bare et tungt sukk, guuuuud 😤
Jeg synes det er litt flaut å skrive, men jeg kan også bli ganske irritert over folk som kjører under fartsgrensa. Dette skjer jo da ofte når jeg har dårlig tid, og da blir jeg egentlig sint på meg selv for at jeg satt meg selv i en situasjon til å få dårlig tid 😂

10. Det her får meg alltid til å le / i godt humør. Det er ganske mye som får meg i godt humør. Bra musikk. Samboeren min! Spesielt når han merker at jeg er i dårlig humør, da merker jeg at han blir litt stressa også prøver å han å gjøre noe for å gjøre meg glad. I dag hadde jeg en litt dårlig dag når jeg kom hjem fra jobb, og da kom han ut i stua med et glass med is kald cola og isbiter. Synes det var så gøy for jeg så at han ville gjøre noe for at jeg skulle smile, så med glasset med brus og isbiter og litt stress i blikket <3 Hunden min, jeg elsker hunden vår Molly. Familien min <3 Jeg har nylig blitt tante og det er så stas, han får meg alltid i godt humør!

11. Når jeg blir stor vil jeg: Jeg er 26 år, blir snart 27 år og jeg vet egentlig ikke. Jeg synes det er litt skummelt å si, men prøver å roe meg ned at jeg skal finne ut av det innen jeg er 30 år. Akkurat nå jobber jeg i barnehage, jeg tok bachelor i barnehagelærer i 2020 – 2023, og er fornøyd der nå. Men jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å jobbe i barnehage for alltid. Jeg synes det er en mentalt krevende jobb, for jeg går alltid hjem med en tanke om at jeg kunne gjort noe bedre, jeg kunne gjort noe annerledes ut, og jeg strever med å føle at det jeg gjør er godt nok som er veldig sårt. En veldig fin, og viktig jobb, men også en veldig krevende jobb. Jeg vil være lykkelig, ender jeg et sted i livet hvor jeg kjenner en ro og lykke følelse så er jeg fornøyd.

God helg!

//Malene 

Fra midten i juni kunne vi endelig kalle oss huseiere! Jeg synes dette har vært så stort, vi har kjøpt et stort hus i en alder av 26 år, med stor hage til hunden vår. Huset er fra 1980, så det er absolutt visse ting som må endres og fikses på, men det var ingenting som var noe hast. Likevel likte vi ikke tapeten som var i hovedetasjen oppe, så den har vi revet. Vi har malt alle rom oppe. Gangen hadde en veldig fin blå farge, og de som var innom kommenterte også at det var en overraskende fin farge, men jeg fikk ikke følelsen av at huset var vårt før jeg hadde endret det som var her, så gangen ble også malt.

De første ukene var veldig slitsomt. I løpet av to uker besto hverdagen av å stå opp – dra på jobb – dra i huset – pusse opp – hjem – sove – stå opp – repeat. Men det har vært veldig verdt det nå når vi har fått flyttet inn!

Her er noen før bilder av huset når vi tok over. Brun, mørk tapet, og veien underveis. Etter bildene så litt mørkere ut, det er lyst og fint her. Vi gikk med fargen kalk oppe, og har blitt så fornøyd!

Nå har vi jo flyttet inn og fått på plass litt møbler og hengt opp gardiner, men vi venter enda på gulvtepper, og er på leting etter fine skjenker og vitrineskap! En start på et veldig spennende kapittel.

Malenebroen.blogg.no eller så kunne jeg skrevet malenesmil.blogg.no

Dette er en start ikke mange skjønner så mye av. Når jeg var 9, kanskje 10 år begynte jeg å blogge. Jeg hadde sikkert hundre blogger. Både egne blogger og blogger sammen med venninner. På denne tiden var det ansett som veldig farlig å bruke eget navn på det store internettet, så når jeg skulle finne ut hva jeg ville at bloggen min skulle hete, var det ikke så enkelt. Jeg husker ikke hvem som sa det, men jeg var et veldig blidt barn, så når noen sa «malenesmil, du smiler jo hele tiden», så ble det det.

Jeg elsker å skrive, og når jeg så at blogg.no har sakte men sikkert gått tilbake til sine gamle trakter, og sluttet med miniblogg, så begynte det å krible i fingrene. Jeg elsker og hater sosiale medier. Jeg føler nå at jeg har prøvd det meste. Jeg begynte som 10 åring, om ikke yngre med blogg. Gikk over til YouTube da jeg synes det var gøy å redigere videoer, og det var en stor barndomsdrøm som måtte prøves ut når jeg så på jentene som bodde i LA som vlogget livene sine og lagde DIY videoer. Men, etter en stund, med redigering i flere timer, hvor du ser ditt eget ansikt hele tiden, og hører stemmen din, så blir du faktisk svett i både øyna og øra, så jeg ga meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så kom TikTok. En helt grusom app spør du meg. Målet er å få folk avhengig, jage en drøm om å gå viral og bli rik, og kunne bli kalt influencer. En app som får deg til å skrolle og skrolle og skrolle, så utrolig slitsomt. Jeg skjønte faktisk ikke selv hvor sliten jeg hadde vært i hodet av den appen, fra jeg lastet den ned i 2020, til jeg slettet den i ukes tid nå for litt siden. Det er ille å si det, men jeg merket faktisk en forskjell. Det skal sies, jeg har en TikTok konto for hunden min, Molly (@agirlandaflat), men der er fokuset litt annet, og hun er så fryktelig søt at hun måtte deles!

Blogg, det er rolig. Det er deilig, eller? Jeg synes det er veldig deilig å skrive, og kunne slenge med noen bilder, og være ferdig. Kanskje det er sånn det funker? At vi går i sånne sirkler, hvor en app dør ut, også begynner vi med noe annet, helt til vi slutt begynner der vi startet. Jeg ønsker hvert fall å forsette bloggen, så la meg introdusere meg selv.

Jeg heter Malene, er 26 år og har akkurat kjøpt mitt første hus sammen med samboeren min og hunden vi har sammen, Molly.

De siste årene har vi brukt sommerferien vår på å reise rundt i Norge, da utenlandsferier har enten vært dyrt, vi har ønsket å ha med oss hundene våre på ferie. Hundene? Ja, lang historie, det kommer vi tilbake til. Det har alltid vært snakk om flystreiker, før det også ble krig. Når krigen først startet i Ukraina, så ble jeg redd for å reise noe sted, og verden har jo ikke akkurat roet seg ned, så feriene våres har blitt i Norge, og det er jeg så glad for, for jeg har uten tvil blitt veldig overrasket over hvor mye fint som lurer seg rundt om i Norge.

Det var litt om meg. En litt mindre viktig fakta om meg er at jeg også har cøliaki, så mulig det kommer noe snakk om det i noen innlegg også!